header5

Estetisk behandling

Estetisk behandling av tennene er blitt mer og mer vanlig de siste 10 årene. Nedenfor finner du de fem vanligste seksjonene om dette temaet:


Puss og polering

Mye av det vi inntar i det daglige kan misfarge tennene. Dette gjelder for eksempel kaffe, te, røyk, snus og rødvin. Slike misfarginger legger seg som et mørkt belegg på tennenes overflate og kan være vanskelige å fjerne selv.

Tannlegen eller tannpleieren har mulighet til å fjerne overfladiske misfarginger ved å pusse og polere tennene. Det brukes da vanligvis en spesiell pussepasta med ekstra slipemiddel. Alternativt går det an å benytte saltblåsing for å fjerne misfargingene. Det er også normalt at man samtidig fjerner tannsten, ettersom misfarging også setter seg her.

Selv om tennene kan virke lysere etter puss og polering, er det ikke tennenes egentlige farge som er endret. Dersom man ønsker lysere tenner, må dette gjøres med tannbleking.

Ønsker du mindre misfarging på tennene?

Det mest åpenbare man kan gjøre for å få mindre misfarging på tennene, er å redusere inntaket av matvarer som misfarger, kaffe, te, røyk, snus osv. I tillegg vil grundig renhold redusere dannelsen av nye misfarginger – her vil en elektrisk tannbørste være særlig effektiv. Det finnes også spesialtannkremer som inneholder ekstra slipemiddel. Slike tannkremer bør man være forsiktig med å bruke, da overdrevet bruk kan gi slitasjeskader på tennene.

Klinisk bildegalleri:

a) Her kan man se misfarging og tannsten på tennenes fremside.
b) Etter puss og polering har tennene fått tilbake sin rene, glatte overflate.
c) Her kan man se misfarging og tannsten på tennenes innside.
d) Etter puss og polering har tennene fått tilbake sin rene, glatte overflate.


Tannbleking

Ytre misfarging på tennene kan pusses og poleres bort av tannlege eller tannpleier. Dette forandrer ikke selve tannfargen, men kan i mange tilfeller gi et godt resultat. Ønsker man lysere tenner, er det derimot nødvendig med tannbleking. Dette kan enten utføres hjemme, eller på din tannklinikk. Det benyttes da blekemiddel som trenger inn i tannen og tar bort fargestoffer og indre misfarging.

Klinikkbleking

Ved klinikkbleking utføres blekingen mens man sitter i tannlegestolen. Det legges først en beskyttelse på tannkjøttet. Deretter påføres blekemiddel på fremsiden av tennene som skal blekes. Hele prosessen tar normalt 1-2 timer, og blekeresultatet er synlig når behandlingen er ferdig.

Hjemmebleking

Dersom man skal benytte seg av hjemmebleking, må man først ta en avstøpning av tennene og lage en gipsmodell. Gipsmodellen brukes til å fremstille en blekeskinne. Blekeskinnen passer perfekt over tennene og er derfor ikke ubehagelig å ha i munnen.

Det finnes ulike typer hjemmebleking

Nattbleking : Blekemiddelet benyttes mens man sover. Det anbefales at man bleker 6-8 timer per natt. Antall dager varierer – enten til man har oppnådd ønsket resultat, eller inntil man har brukt opp blekemiddelet. Dagbleking : Blekemiddelet benyttes i løpet av dagen. Antall dager varierer – enten til man har oppnådd ønsket resultat, eller inntil man har brukt opp blekemiddelet.

Fremgangsmåte ved hjemmebleking
1. Puss tennene nøye og rengjør eventuelt med tanntråd. Skyll munnen med fluor.
2. Blek kun èn kjeve om gangen.
3. Appliser en liten dråpe gel i den fremre delen av blekeskinnen. Mengden gel skal anpasses størrelsen på de respektive tenner ( små tenner = mindre gel, store tenner = mer gel).
4. Sett tilbake hetten på sprøytespissen.
5. Tørk vekk spytt fra tennene som skal blekes.
6. Plasser skinnen over tennene og pass på at den sitter ordentlig på plass.
7. Tørk bort overflødig gel fra tannkjøttet.
8. Når man er ferdig, tas blekeskinnen ut. Det er da viktig å fjerne rester av blekemiddelet fra tenner og tannkjøtt.
9. Rengjør skinnen forsiktig i kaldt vann med hjelp av tannbørsten. Det er viktig ikke å bruke varmt vann, da dette kan deformere/ødelegge skinnen.

Andre råd som bør følges når man bleker tennene

  • Det er nyttig å skylle munnen med fluor i blekeperioden. Dette for å unngå eventuell ising i tennene. Spesialtannkrem mot ising kan også være til god hjelp for mange. Dersom det oppstår plagsomme smerter, bør blekingen avbrytes og tannlegen kontaktes.
  • For mye blekemiddel i skinnen kan føre til sårhet i tannkjøttet. Vent da noen dager og forsøk igjen.
  • Gravide kvinner skal ikke bleke under svangerskapet. Det er heller ikke anbefalt at ammende kvinner bleker tennene.
  • Blekemiddelet brukes og oppbevares i henhold til fabrikantens anbefalinger.
  • Bruk ikke tobakksprodukter mens blekeskinnen er i munnen.
  • Spis ikke mat mens blekeskinnen er i munnen.

Viktig å vite når man skal bleke
> Det er på forhånd vanskelig å forutsi blekeresultatet. Resultatet varierer fra person til person, men de aller fleste får hvitere tenner etter endt bleking. For å oppnå best mulig resultat, bør man følge enkelte råd:

  • Det er anbefalt at en tannlege eller tannpleier har vurdert tenner og tannkjøtt før bleking igangsettes.
  • Ikke bruk andre blekemidler enn de som er kjøpt fra en tannlege eller tannpleier.
  • Fyllinger og keramiske kroner påvirkes ikke av bleke- middelet, og vil følgelig ikke blekes. Det kan derfor bli nødvendig å skifte synlige fyllinger etter endt bleking.
  • Unngå i størst mulig grad produkter som kan misfarge tennene i blekeperioden – vin, te, kaffe og tobakk. Tennene vil i denne perioden være mer mottakelige for fargestoffer. Bruk av de nevnte produkter kan derfor gjøre blekeresultatet dårligere. Det er også anbefalt å holde bruken av disse produktene til et minimum inntil 2-3 uker etter endt bleke-periode.

Klinisk bildegalleri:

Her er den beskrivende teksten som skal til hvert enkelt bilde:
a) Bildet viser tenner før bleking. Tennene har ingen synlige fyllinger og kan derfor egne seg godt for bleking
b) Bildet viser resultatet etter endt bleking. Det er her benyttet hjemmebleking med skinne brukt om natten.
c) Bildet viser tenner før bleking. Tennene har ingen synlige fyllinger og kan derfor egne seg godt for bleking
d) Bildet viser resultatet etter endt bleking. Det er her benyttet hjemmebleking med skinne brukt på dagtid.


Utskiftning av synlige fyllinger

Utskifting av amalgamfyllinger:

Tidligere var det vanlig å bruke amalgam som fyllingsmateriale. Amalgamfyllinger er gråsvarte på farge og skiller seg derfor ut i tannrekken. I tillegg kan man ofte se at tannsubstansen rundt fyllingen får et blålig skjær. Om man ønsker det, kan man skifte ut synlige amalgamfyllinger med mer estetiske alternativer. I mange tilfeller kan en tannfarget fyling i plast (kompositt) være en god løsning.

Dersom amalgamfyllingen er stor, kan det alternativt brukes et porselensinnlegg eller en keramisk krone. Disse er sterkere og penere enn fyllinger i plast, men også vesentlig dyrere.

Utskifting av tannfargede fyllinger:

Når det gjelder plastfyllinger, kan disse over tid endre farge slik at de skiller seg ut i forhold til tannen. Dersom fyllingene ligger på lett synlige tannflater, kan dette virke skjemmende i et ellers pent smil. Særlig er overgangen mellom tann og fylling utsatt for misfarginger. Her kan fargestoffer fra kaffe, te, røyk osv. med tiden trenge inn og gjøre fyllingene mer synlige. Dersom dette ikke kan korrigeres med puss og polering, kan fyllingene i stedet skiftes. De nye fyllingene legges da med en farge som er mest mulig lik tannfargen.

Utskifting av fyllinger etter tannbleking:

De fleste som prøver tannbleking får lysere tenner. Hvor mye lysere tennene blir, varierer fra person til person. Det er viktig å vite at fyllinger ikke endrer farge ved tannbleking. Dersom tennene responderer godt på blekingen og blir markert lysere, vil derfor plastfyllinger på tennenes fremside tre tydeligere frem. For å oppnå et godt sluttresultat, kan det derfor vise seg nødvendig å skifte synlige plastfyllinger etter at blekingen er gjennomført.

Klinisk bildegalleri:

Her er den beskrivende teksten som skal til hvert enkelt bilde:
a) Bildet viser tenner i overkjevens front med diverse synlige fyllinger. Pasienten ønsket å bytte fyllingene da de virket skjemmende i et ellers pent smil.
b) Bildet viser resultatet etter utskifting av de synlige fyllingene.
Teksten i Dental Web er kun lovlig brukt under utvikling av klinikk-hjemmesider.
c) Bildet viser en utett og misfarget fylling på en fortann.
d) Bildet viser resultatet etter at fyllingen er skiftet.
e) Bildet viser hvordan misfargede fyllinger skiller seg fra tannfargen.
f) Bildet viser hvordan en dårlig tilpasset fylling kan samle misfarging og belegg.
g) Bildet viser tenner med diverse synlige fyllinger. Flere av fyllingene er dårlig tilpasset og har hull i kantene.
h) Bildet viser en tann med blålig misfarging, som følge av gjennomskinn fra en amalgamfylling.


Fasetter

Hva er en fasett?

En fasett er et tynt skall av porselen som limes fast på tannens ytterflate. Fasetter kan brukes for å endre tenners fasong eller farge, eller for å reparere en skadet tann (for eksempel dersom det er slått av et hjørne). De kan også brukes for å redusere eller lukke mellomrom mellom fortennene.

Fremstilling av en fasett

Det første tannlegen gjør er å fjerne eventuelle gamle fyllinger i tannen og slipe bort den delen av tannflaten som skal dekkes av fasetten. Deretter tas et avtrykk av tennene, og dette sendes til en tanntekniker. Tannteknikeren fremstiller så porselensfasetten med en farge og fasong som harmonerer mest mulig med de andre tennene. Dette tar normalt 1-2 uker. Til sist kan tannlegen lime fasetten fast til tannen med et egnet festemiddel.

Fordeler med en fasett

Alternativet til en fasett vil i mange tilfeller være en keramisk krone. På samme måte som en krone, er fasetten en behand-ling forbundet med høy grad av estetikk. Fasettene ligner også naturlige tenner og blir heller ikke misfarget. Både fasetter og kroner kan brukes til å korrigere mindre tannstillingsfeil, uten at man trenger å gå med tannregulering.
> I motsetning til en krone som dekker hele tannen, dekker en fasett kun en del av tannen. Fasetten krever med andre ord mindre beslipning av tannen i forhold til om man lager en krone. Å lage en fasett er derfor en mer skånsom behandling, og risikoen for uheldige bivirkninger som kan medføre tann- smerter, reduseres. før behandling etter behandling

Hva koster en fasett?

Å fremstille en fasett er tidkrevende og teknisk vanskelig, både for tannlegen og tannteknikeren. Behandling med fasetter er derfor dyrere enn for eksempel vanlige fyllinger. Man kan derfor be om et skriftlig kostnadsoverslag i forkant av behandlingen.

Hvor lenge varer en fasett?

Det er meningen at en fasett skal vare i mange år. Likevel er det en del forhold som kan forkorte levetiden:

  • Brudd av porselen: En fasett kan ved tygging utsettes for store krefter. Uheldige belast- ninger kan over tid føre til at deler av porselenet knekker av. Dersom fasettens funksjon eller estetikk forringes vesentlig, kan det være nødvendig å lage en ny fasett.
  • Karies: Det kan ikke bli hull i selve fasetten. Derimot kan det bli hull i tannen nedenfor fasettens avslutning. Ofte kan et slikt hull repareres med en fylling. Dersom hullet er stort, kan det bli nødvendig å fremstille en ny fasett eller en krone.
  • Fasett som løsner: Selv om fasetten festes med sterk lim, kan det forekomme at den løsner. Dersom dette skulle skje, kan man oftest lime den på plass igjen. Man bør derfor ta fasetten med til tannlege snarest om den skulle løsne.

For å ta best mulig vare på fasetten, bør man:

  1. Børste tennene grundig to ganger per dag. En slitt tannbørste er lite effektiv. Bytt derfor børsten når busten begynner å sprike.
  2. Gjøre rent mellom tennene minst en gang per dag. Dersom tennene står tett, vil tanntråd være et effektivt hjelpemiddel. Ved større mellomrom mellom tennene, vil mellomromsbørster egne seg best. Disse kommer i ulike størrelser og brukes på tilsvarende måte som tannstikker.
  3. Unngå småspising mellom måltidene og redusere mengden sukkerholdig kost for å unngå karies i overgangen mellom fasetten og tannen. Skyll også regelmessig med fluorskyll. Fluor styrker tannemaljen, og er viktig for å forebygge karies.

Estetisk Krone

Med tiden er det mange forhold som kan forringe estetikken på tennene. De kan for eksempel få hull som blir reparert med fyllinger, de kan bli misfarget av det vi spiser og drikker, de kan få slitasjeskader etter tannbørsten eller sprekkdannelser i emaljen som trekker til seg misfarginger. Dersom man ønsker penere tenner igjen, kan dette i enkelte tilfeller løses ved hjelp av keramiske kroner.

Framstilling av en krone:

For å lage en krone må gamle fyllinger i tannen fjernes og det som er igjen av tannen slipes og formes til (fig I-II). Det tas så et avtrykk før den slipte tannen dekkes med en midlertidig krone. Etter ca. 1-2 uker er den permanente kronen ferdig og kan sementeres på plass (fig. III og IV). Kronens farge og fasong er tilpasset de andre tennene og resultatet blir derfor meget pent.
>Hele prosessen er tidkrevende og teknisk vanskelig både for tannlegen og tannteknikeren. Det er derfor prisen på en krone er høyere enn for en vanlig fylling.

Hva er kronen laget av?

Det finnes flere ulike kronetyper og disse har forskjellige egenskaper når det gjelder styrke og estetikk. De to vanligste typene er 1) helkeramiske kroner og 2) kroner med en innerkjerne av gull med porselen brent utenpå. Helkeramiske kroner (rene porselenskroner) er den senere tiden blitt mer og mer vanlig. Disse har overlegen estetikk og benyttes først og fremst der kravet til et pent resultat er høyt. Det finnes nå svært sterke porselener, slik at denne kronetypen også kan brukes på tenner med større tyggetrykk. figur I figur II figur III figur IV

Hvor lenge varer en krone?

Det er meningen at en krone skal vare i mange år. Likevel er det en del forhold som kan forkorte levetiden til en krone:

  • Brudd av porselen: En krone blir ved tygging utsatt for store krefter. Uheldige belastninger kan over tid føre til at biter av porselenet knekker av. Dette har normalt ingen praktisk betydning og kan i noen tilfeller repareres med en fylling. Dersom kronens funksjon eller estetikk forringes vesentlig, kan det være nødvendig å lage en ny krone.
  • Karies i kronekanten: Det kan ikke bli hull i selve kronen. Derimot kan det bli hull i tannen nedenfor kronens avslutning.Vanligvis kan slike hull repareres med en fylling. Dersom hullet er stort, kan det bli nødvendig å lage en ny krone.

  • Tannsmerter/ rotfylling: En del tenner med dype hull og store fyllinger kan etterhvert få redusert blodomløp i nerven. De er derfor mer utsatt for betennelser og infeksjoner som kan medføre tannsmerter. Dette gjelder også tenner som er beslipt og påsatt krone. For å rotfylle en tann med krone, må man borre en åpning gjennom kronen og inn til nerven. Selv om åpningen tettes igjen med fylling etter at tannen er ferdig rotfylt, er kronen ikke lenger intakt og vil derfor være svekket.

For å ta best mulig vare på kronen, bør du:

  1. Bruke tannbørste nøye , men skånsomt i tannkjøttskanten slik at tannkjøttet ikke skades og trekker seg tilbake. En slitt tannbørste er lite effektiv. Bytt derfor børsten ca. hver 3. måned eller når busten spriker.
  2. Gjøre rent mellom tennene minst en gang per dag. Dersom tennene står tett, vil tanntråd være et effektivt hjelpemiddel. Ved større mellomrom mellom tennene, vil mellomromsbørster egne seg best. Disse kommer i ulike størrelser og brukes på tilsvarende måte som tannstikker.
  3. Skylle regelmessig med fluor for å unngå karies i kronekanten. Fluor styrker tannemaljen og er derfor viktig for å forebygge karies.

Klinisk bildegalleri:

Her er den beskrivende teksten som skal til hvert enkelt bilde:
a) Bildet viser to fortenner som har skjemmende plastfyllinger. Fyllingene er misfarget og har utilfredsstillende estetikk.
b) Bildet viser resultatet etter at fyllingene er erstattet med keramiske kroner.
c) Bildet viser fortenner med utette fyllinger, frakturer og slitasjeskader som følge av tanngnissing.
d)Bildet viser resultatet etter at tennene er reparert med keramiske kroner.

DESIGN + CMS NETPOWER