header5

Hull i tennene

Karies – eller hull i tennene – er et bredt felt innen tannhelse. Nedenfor finner du fire seksjoner som all omhandler ulike sider av temaet:


Karies – Hull i tennene

Karies er en svært vanlig tannsykdom som ubehandlet kan medføre store plager. Sykdommen innebærer at tannsubstans løses opp av syre som produseres av bakterier i munnhulen. Heldigvis er det mye man selv kan gjøre for å motvirke og forebygge karies.

Tannens oppbygning:

En tann består av flere lag. Ytterst har vi et sterkt, beskyttende lag kalt emalje. Deretter kommer et noe mykere lag kalt dentin. Lengst inne har vi et hulrom fylt med nerver og blodkar, kalt pulpa.

Utvikling av karies:

I munnen finnes mange typer bakterier med ulike roller og egenskaper. Enkelte av disse kan feste seg til tennenes overflate og etter hvert danne et bakteriebelegg, kalt plakk. I plakket kan bakteriene produsere syre ved hjelp av sukker fra maten vi spiser. Dersom bakteriebelegget ikke fjernes ofte og grundig nok, vil syren begynne å løse opp tannemaljen, og sakte, men sikkert vil hullet i tannen utvikles.

Et begynnende hull kan sees som et lite, hvitt, matt felt på en intakt tannflate. På dette stadiet er det ikke nødvendig med fyllingsbehandling. Derimot kan et fornuftig kosthold, grundig renhold og ekstra fluortilførsel stanse utviklingen av kariesangrepet. Så lenge emaljen ikke har brutt sammen, kan man forsøke å stanse kariesangrepet på denne måten.

Over tid kan imidlertid emaljen bli så porøs at den bryter sammen og det dennes et ”hull”. Nå kan bakteriene angripe dentinet (tannbenet) i tannen. Denne delen av tannen er mykere enn emaljen og utviklingen vil gå fortere. Det er derfor nødvendig å stanse hullet med en fylling. Ubehandlet karies vil etter hvert strekke seg inn til tannens pulpa. Når dette skjer, vil pulpa infiseres av bakterier og gradvis dø. Denne prosessen kan være svært smertefull og gi kraftig tannverk. I slike tilfeller kan rotfylling være nødvendig dersom tannen skal beholdes. Teksten i Dental Web er kun lovlig brukt under utvikling av klinikk-hjemmesider.

Hvordan forebygge karies?

Renhold

Mange faktorer spiller inn når det gjelder å forebygge karies. For det første er det viktig med godt renhold. Rengjøring av tennene tar sikte på å fjerne plakket og de syreproduserende bakteriene. Samtidig fjernes matrester som bakteriene kan bruke som næring. I tillegg til grundig bruk av tannbørsten, bør man også holde det daglig rent mellom tennene. Alt etter hvor tett tennene står, kan man bruke tanntråd, tannstikker eller mellomromsbørster. Tannlegen eller tannpleieren kan hjelpe til å finne ut hva som egner seg best.

Kosthold

De syreproduserende bakteriene bruker sukker som næring. Man bør derfor ta hensyn til dette når man spiser og drikker og redusere mengden sukker i kosten. I tillegg bør man ikke småspise mellom måltidene, da dette vil medføre hyppigere syreproduksjon og slik utgjøre en større belastning for emaljen. Særlig bør man unngå stadig inntak av brus eller sukkerholdige sportsdrikker (brusflaske med skrukork kan være særlig ugunstig for tennene).

Fluor

Fluor styrker tannemaljen og er derfor viktig for forebygging av karies. For mange er det tilstrekkelig å bruke tannpasta som inneholder fluor. Om man lett får hull i tennene, kan det derimot være nødvendig med ekstra fluor. Dette kan tilføres med for eksempel fluortabletter, fluorskyll, eller via pensling av effektiv fluorlakk hos tannlegen eller tannpleieren. Det er også andre faktorer som er avgjørende for hvor lett man får hull i tennene. Eksempler på slike faktorer kan være spyttets evne til å nøytralisere syre, mengden spytt man produserer, samt hvilke bakterier man har i munnen. Slik kan man si at også arv har betydning for hvor lett man får hull i tennene. Om man har begynnende hull, er det viktig å få kontrollert tennene regelmessig hos tannlege eller tannpleier. Slik kan man fange det opp dersom de begynnende hullene utvikler seg videre og blir større.

Klinisk bildegalleri:

Her er den beskrivende teksten som skal til hvert enkelt bilde:

  • a) Bildet viser en tann med fargeforandring under emaljen, noe som tyder på et hull.
  • b) Tannen er borret delvis opp, og man kan se hvordan kariesangrepet strekker seg inn i tannen.
  • c) Tannen er ferdig borret og klargjort for fyllingsterapi.
  • d) Fyllingen er ferdig lagt, pusset og polert. Tannen er klar til bruk.
  • e) Bildet viser en hjørnetann i overkjeven der et hull har oppstått ved tannkjøttskanten.
  • f) Bildet viser at hullet er tatt bort og reparert med en plastfylling.

Fyllingsterapi

Hvorfor trenger en tann fylling?

Det finnes ulike årsaker til at en tann må repareres med en fylling. Den vanligste er hull i tennene (karies). Andre årsaker kan være tannfraktur eller fraktur av eldre fyllinger. Tidligere var amalgam og kompositt de to mest brukte fyllingsmaterialene. Etter 01.01.2008 ble det imidlertid forbudt å bruke amalgam, slik at det nå er kompositt alene som er det vanligste fyllingsmaterialet

Hva er kompositt?

Kompositt er et lettflytende plaststoff som er tilsatt mikroskopiske fyllpartikler for å oppnå rett styrke og konsistens. Kompositten er myk når den legges på plass i tannen og herder ved at man lyser på den med et sterkt blått lys. I forhold til amalgam, er en komposittfylling mer teknisk krevende å legge. Kompositten kommer i mange forskjellige farger. Disse tilsvarer ulike tannfarger og gjør at det er mulig å lage estetisk pene fyllinger med dette materialet. Likevel kan kompositt ha enkelte begrensninger. Det kan for eksempel være for svakt der det utsettes for store tyggekrefter. I slike tilfeller kan man alternativt benytte et keramisk innlegg eller en keramisk krone.

Tannens oppbygning:

En tann består av flere lag. Ytterst har vi et sterkt, beskyttende lag kalt emalje. Deretter kommer et noe mykere lag kalt dentin. Lengst inne har vi nerver og blodkar, kalt pulpa. Et hull begynner som en skade i emaljen. Så lenge hullet er lite, kan det ofte holdes i sjakk med grundig renhold og fluorterapi. Dersom hullet vokser, vil det komme inn i dentinet. Her vil utviklingen gå raskere, og skaden må repareres med en fylling.

Eksempel trinn for trinn:

  1. Her ser vi et eksempel med en tann der kariesangrepet går inn i dentinet. På grunn av størrelsen, kan det ikke stoppes med grundig renhold og ekstra fluor. Det er derfor nødvendig å reparere tannen med en fylling.
  2. Man borrer bort den dårlige tannsubstansen og rengjør hullet. Dersom dette oppleves smertefullt, kan man få bedøvelse ved behov.
  3. Etter at hullet er rent, setter man på en forskaling (matrise) og klargjør tannen for fyllingen. Fyllingsmaterialet krymper når det herder. Det er derfor nødvendig å legge fyllingen i flere mindre porsjoner.
  4. Når fyllingen er på plass, må den pusses og poleres slik at den blir glatt og lett å holde ren. Nå er tannen klar til bruk.

Hvor lenge varer en komposittfylling?

Det er mange faktorer som avgjør hvor lenge en fylling varer:

  • Fyllingens størrelse og plassering på tannen – en liten fylling som er lett å holde ren kan forventes å holde lenger enn en stor fylling med vanskelig tilgjengelighet for renhold.
  • Pasientens bittforhold – om man gnisser eller presser tenner, utsettes både tenner og fyllinger for store krefter og fyllingens levetid kan reduseres.
  • Renhold og kosthold – å forebygge nye hull i tennene, vil øke fyllingenes levetid.
  • Tannlegens evne til å utnytte komposittens egenskaper og slik lage en best mulig fylling.

Klinisk bildegalleri:

Her er den beskrivende teksten som skal til hvert enkelt bilde:

  • Bildet viser en tann med fargeforandring under emaljen, noe som tyder på et hull.
  • Tannen er borret delvis opp, og man kan se hvordan kariesangrepet strekker seg inn i tannen.
  • Tannen er ferdig borret og klargjort for fyllingsterapi.
  • Fyllingen er ferdig lagt, pusset og polert. Tannen er klar til bruk.

Porselensinnlegg

Hva er et innlegg?

Et innlegg er en tannrestaurering som kan brukes som et alternativ til tannfargede fyllinger i plast. Det benyttes til å reparere tenner som er frakturert eller skadet av et hull.

Fremstilling av et innlegg

Ofte lages innlegg i tenner som har store fyllinger fra før (fig. I). Først må den gamle fyllingen fjernes og tannen slipes til (fig. II). Det tas så et avtrykk før tannen dekkes med et midlertidig fyllingsmateriale. Avtrykket sendes deretter til en tanntekniker som er den som lager selve innlegget. Etter 1-2 uker er innlegget ferdig og kan sementeres på plass (fig. III og IV). Hele prosessen er tidkrevende og teknisk vanskelig både for tannlegen og tannteknikeren. Det er derfor prisen for et innlegg er høyere enn for en vanlig fylling.

va er innlegget laget av?

H Det finnes forskjellige typer innlegg som har ulike egenskaper når det gjelder styrke og estetikk. De to vanligste typene er 1) gullinnlegg og 2) keramisk innlegg (porselensinnlegg). Fordelen med gullinnlegg er at de ikke kan knekke. Den største ulempen er at de er gullfargede. Det er derfor mange heller velger keramiske innlegg. Disse er også svært sterke og har en overlegen estetikk. Både gullinnlegg og keramiske innlegg lages normalt av en tanntekniker og fremstillingen krever minimum to tannlegebesøk. De senere år er det imidlertid kommet metoder der tannlegen kan fremstille en form for porselensinnlegg selv. Det er da mulig å få behandlingen utført i løpet av ett besøk. figur I figur II figur III figur IV

Hvor lenge varer et innlegg?H Det er meningen at et innlegg skal vare i mange år. Likevel er det en del forhold som kan forkorte levetiden til et innlegg:

  • Brudd av porselen: Et innlegg blir ved tygging utsatt for store krefter. Uheldige belastninger kan over tid føre til at deler av innlegget knekker. Dersom innleggets funksjon eller estetikk forringes vesentlig, kan det være nødvendig å lage et nytt innlegg.
  • Teksten i Dental Web er kun lovlig brukt under utvikling av klinikk-hjemmesider. Karies: Det kan ikke bli hull i selve innlegget. Derimot kan det bli hull i overgangen mellom innlegget og tannen. Dersom hullet er stort, kan det bli nødvendig å lage et nytt innlegg.
  • Tannsmerter/ rotfylling: En del tenner med dype hull og store fyllinger kan etter hvert få redusert blodomløp i nerven. De er derfor mer utsatt for betennelser og infeksjoner som kan medføre tannsmerter. Dette gjelder også tenner som er blitt behandlet med innlegg. For å rotfylle en tann med innlegg, må man lage en åpning gjennom innlegget og inn til nerven. Dette vil oftest svekke innlegget i en slik grad at det ikke kan brukes videre. Det kan derfor være nødvendig å lage en krone på tannen etter at rotfyllingen er ferdig.

For å ta best mulig vare på innlegget, bør man:

  1. Børste tennene grundig to ganger per dag. En slitt tannbørste er lite effektiv. Bytt derfor børsten ca. hver 3. måned eller når busten spriker.
  2. Gjøre rent mellom tennene minst en gang per dag. Dersom tennene står tett, vil tanntråd være et effektivt hjelpemiddel. Ved større mellomrom mellom tennene, vil mellomromsbørster egne seg best. Disse kommer i ulike størrelser og brukes på tilsvarende måte som tannstikker.
  3. Unngå småspising mellom måltidene og reduser mengden sukkerholdig kost for å unngå karies i overgangen mellom innlegget og tannen. Skyll også regelmessig med fluorskyll. Fluor styrker tannemaljen og er derfor viktig for forebygging av karies.

Trinnvis ekskavering / midlertidig fylling

Dersom et kariesangrep er svært dypt (fig. I), er det fare for gjennomslag til pulpa (nerven) når hullet renses. For å prøve å unngå dette, kan man forsøke trinnvis ekskavering. Man vil da i første omgang rense hullet nesten rent og tette det med en midlertidig fylling (fig. II). Den midlertidige fyllingen legger til rette for at pulpa kan “trekke seg sammen” (fig. III). På denne måten dannes en tykkere vegg mellom pulpa og det gjenstående kariesangrepet. Siden fjerner man den midlertidige fyllingen, renser helt rent og legger en permanent fylling (fig. IV). Det er vanlig å vente 3-12 måneder før den permanente fyllingen legges.

Målet med behandlingen

Målet med en trinnvis ekskavering er å unngå at pulpa blir infisert av bakterier og på denne måten forhindre at tannen må rotfylles. Selv om behandlingen i første omgang er vellykket, kan det likevel ikke utelukkes at tannen må rotfylles på sikt.

Viktig!:

  • Den midlertidige fyllingen er først myk og blir gradvis sterkere. Det er derfor viktig at man i starten lar fyllingen være i ro og venter ca. 1 time før man spiser.
  • En midlertidig fylling blir aldri så sterk som en vanlig fylling. Vær derfor noe forsiktig ved tygging. Ta kontakt dersom større biter knekker av den midlertidige fyllingen.
  • Tannen rundt den midlertidige fyllingen er svekket. Ta kontakt dersom noe av tannen faller av.
  • Ikke bruk tannstikker eller tanntråd i området ved den midlertidige fyllingen. Puss ellers tennene som normalt.
DESIGN + CMS NETPOWER