header5

Krone – Bro

Nedenfor finner du tre seksjoner som alle omhandler ulike sider av dette temaet:

Krone

Hva er en krone? En krone er en tannrestaurering som brukes dersom tannen er så skadet at den ikke kan repareres med en vanlig fylling (fig. I). Framstilling av en krone:

For å lage en krone, må det som er igjen av tannen slipes og formes til (fig. II). Det tas så et avtrykk før den slipte tannen dekkes med en midlertidig krone. Etter ca. 1-2 uker er den permanente kronen ferdig og kan sementeres på plass (fig. III og IV). Kronens farge og fasong er tilpasset de andre tennene og resultatet blir derfor meget pent. Hele prosessen er tidkrevende og teknisk vanskelig både for tannlegen og tannteknikeren. Det er derfor prisen på en krone er høyere enn for en vanlig fylling.

Hva er kronen laget av?

Det finnes flere ulike kronetyper og disse har forskjellige egenskaper når det gjelder styrke og estetikk. De to vanligste typene er 1) helkeramiske kroner og 2) kroner med en innerkjerne av gull med porselen brent utenpå.

Helkeramiske kroner (rene porselenskroner) er den senere tiden blitt mer og mer vanlig. Disse har overlegen estetikk og benyttes først og fremst der kravet til et pent resultat er høyt. Det finnes nå svært sterke porselener, slik at denne kronetypen også kan brukes på tenner med større tyggetrykk. figur I figur II figur III figur IV

Hvor lenge varer en krone?

Det er meningen at en krone skal vare i mange år. Likevel er det en del forhold som kan forkorte levetiden til en krone:

  • Brudd av porselen: En krone blir ved tygging utsatt for store krefter. Uheldige belastninger kan over tid føre til at biter av porselenet knekker av. Dette har normalt ingen praktisk betydning og kan i noen tilfeller repareres med en fylling. Dersom kronens funksjon eller estetikk forringes vesentlig, kan det være nødvendig å lage en ny krone.
  • Karies i kronekanten: Det kan ikke bli hull i selve kronen. Derimot kan det bli hull i tannen nedenfor kronens avslutning.Vanligvis kan slike hull repareres med en fylling. Dersom hullet er stort, kan det bli nødvendig å lage en ny krone.
  • Tannsmerter/ rotfylling: En del tenner med dype hull og store fyllinger kan etterhvert få redusert blodomløp i nerven. De er derfor mer utsatt for betennelser og infeksjoner som kan medføre tannsmerter. Dette gjelder også tenner som er beslipt og påsatt krone. For å rotfylle en tann med krone, må man borre en åpning gjennom kronen og inn til nerven. Selv om åpningen tettes igjen med fylling etter at tannen er ferdig rotfylt, er kronen ikke lenger intakt og vil derfor være svekket.

For å ta best mulig vare på kronen, bør du:

  1. Bruke tannbørste nøye , men skånsomt i tannkjøttskanten slik at tannkjøttet ikke skades og trekker seg tilbake. En slitt tannbørste er lite effektiv. Bytt derfor børsten ca. hver 3. måned eller når busten spriker.
  2. Gjøre rent mellom tennene minst en gang per dag. Dersom tennene står tett, vil tanntråd være et effektivt hjelpemiddel. Ved større mellomrom mellom tennene, vil mellomromsbørster egne seg best. Disse kommer i ulike størrelser og brukes på tilsvarende måte som tannstikker.
  3. Skylle regelmessig med fluor for å unngå karies i kronekanten. Fluor styrker tannemaljen og er derfor viktig for å forebygge karies.

Klinisk bildegalleri:

Her er den beskrivende teksten som skal til hvert enkelt bilde:
a) Bildet viser to tenner som er svært skadet. Tennene er svake, og ikke egnet for vanlig fyllingsterapi.
b) Tennene er slipt og klargjort for kroner.
c)De nye kronene sementeres fast. Kronene er sterkere enn vanlige plastfyllinger, og passer godt i farge sammen med de andre tennene.


Bro

Hva er en bro?

En bro er en tannrestaurering som kan brukes til å erstatte èn eller flere tenner.

Framstilling av en bro

Dersom en tann mangler, kan den erstattes ved hjelp av en bro (fig. I). Tannlegen sliper og former til nabotennene, som skal fungere som feste for broen (fig. II). Det tas deretter et avtrykk før de slipte tennene dekkes med midlertidige kroner. Etter 1-3 uker er den permanente broen ferdig og kan sementeres fast på tennene (fig. III og IV). Broens farge og fasong er tilpasset de andre tennene og resultatet blir derfor meget pent.
Prosessen med å lage en bro er tidkrevende og teknisk vanskelig både for tannlegen og tann-teknikeren.

Hva er broen laget av?

Det finnes flere ulike typer broer og disse har forskjellige egenskaper når det gjelder styrke og estetikk. De to vanligste typene er helkeramiske broer (rene porselensbroer) og broer med en innerkjerne av gull med porselen brent utenpå. Helkeramiske broer er den senere tiden blitt mer og mer vanlig. Disse har overlegen estetikk og benyttes først og fremst der kravet til et pent resultat er høyt. Det finnes nå svært sterke porselener, slik at denne brotypen også kan brukes på tenner med større tyggetrykk. figur I figur II figur III figur IV

Hvor lenge varer en bro?

Det er meningen at en bro skal vare i mange år. Likevel er det en del forhold som kan forkorte broens levetid:

  • Brudd av porselen: En bro blir ved tygging utsatt for store krefter. Uheldige belastninger kan over tid føre til at biter av porselenet knekker av. Dette har normalt ingen praktisk betydning og kan i noen tilfeller repareres med en fylling. Dersom funksjon eller estetikk forringes vesentlig, kan det være nødvendig å lage en ny bro.
  • Karies: Det kan ikke bli hull i selve broen. Derimot kan det bli hull i tannen nedenfor broens avslutning. Vanligvis kan slike hull repareres med en fylling, men dersom hullet er stort kan broen løsne eller festetennene knekke. Det vil da kunne være nødvendig å lage en ny bro.
  • Tannsmerter/ rotfylling: En del tenner med dype hull og store fyllinger kan etterhvert få redusert blodsirkulasjon i nerven. De er derfor mer utsatt for betennelser og infeksjoner som kan medføre tannsmerter. Dette gjelder også tenner som er beslipt og påsatt en bro. For å rotfylle en festetann i en bro, må man borre en åpning gjennom broen og inn til nerven. Selv om åpningen tettes igjen med fylling etter at tannen er ferdig rotfylt, er broen ikke lenger intakt og derfor svekket.

For å ta best mulig vare på broen, bør du:

  1. Bruke tannbørste nøye , men skånsomt i tannkjøttskanten slik at tannkjøttet ikke skades og trekker seg tilbake. En slitt tannbørste er lite effektiv. Bytt derfor børsten hver 3. måned eller når busten spriker.
  2. Holde grundig rent også mellom tennene. Bruk tannstikker, tanntråd/superfloss eller mellomromsbørster mellom tennene i broen. Mellomromsbørster kommer i ulike størrelser og brukes på tilsvarende måte som tannstikker. Tannlegen eller tannpleieren kan finne ut hvilken størrelse du bør bruke.
  3. Skylle regelmessig med fluor for å unngå karies i kanten av broen. Fluor styrker tannemaljen og er derfor viktig for å forebygge karies

Klinisk bildegalleri:

Her er den beskrivende teksten som skal til hvert enkelt bilde:
a) Bildet viser en manglende tann i overkjeven. Nabotennene har fyllinger og tilfellet egner seg derfor godt for brobehandling.
b) Bildet viser at den ferdige broen er sementert på plass. Form og farge passer godt med nabotennene.
c) Bildet viser en manglende tann i overkjeven. Nabotennene har fyllinger og slitasje, og tilfellet egner seg derfor godt for brobehandling.
d) Festetennene slipes og klargjøres for broen.
e) Bildet viser at broen er sementert fast og klar for bruk


Stift – Krone

Rotfylte tenner som knekker kan oftest bygges opp igjen. Dersom det er lite tannsubstans igjen (fig. I), må det først monteres en stift i den rotfylte tannen. Stiftens funksjon er å forankre oppbygningen til tannen.

Fremstilling av stift og krone

Før stiften kan monteres, må tannens rotfylling kontrolleres. Om rotfyllingen ikke lenger holder mål, bør den gjøres om igjen før stiften settes på plass.
Dersom rotfyllingen vurderes og finnes tett og av god kvalitet, fjernes en del av rotfyllingsmassen for å gjøre plass til stiften ( fig. II). Deretter kan stiften festes med en egnet sement ( fig. III). Rundt stiften bygger man så opp en masse (konus) som slipes og formes til ( fig. IV). Nå kan man ta avtrykk av den beslipte tannen, sende dette til en tanntekniker og få den ferdige kronen tilbake klar for sementering ( fig. V og VI). Hele prosessen tar vanligvis 1 til 2 uker.
> Å restaurere en tann ved hjelp av stift og krone er tidkrevende og kostbar behandling . Du vil derfor kunne motta et kostnadsoverslag før behandlingen settes i gang.
>

Fremstilling av stift og fylling (alternativ behandling)

Et rimeligere alternativ vil være å bygge opp tannen med en fylling av kompositt (plast). Fyllingen formes til og bygges opp rundt stiften (fig. VII). Dette regnes normalt som en svakere løsning, med dårligere estetikk sammenliknet med en krone. Tannlegen vil kunne informere om hvilke alternativ som er mulig i hvert enkelt tilfelle. figur II figur III figur IV figur VI figur V figur I figur VII

Mulige komplikasjoner

Behandling med stift og krone (eller fylling) er i de fleste tilfeller god og trygg behandling. Vær likevel oppmerksom på følgende:

  • Formen til rotkanalen kan føre til rotperforasjon når man borrer for å gjøre plass til stiften. I slike tilfeller er det ofte nødvendig å ta bort tannen.
  • En tann som er rotfylt og har stift og krone, vil aldri være like sterk som en frisk tann. Ved tygging kan belastningen på stiften bli stor og stiften/tannen kan knekke.
  • En rotfylt tann med stift vil alltid være mer utsatt for utvikling av sprekkdannelser i roten. Dette kan i verste fall medføre at tannen må trekkes.
  • Selv om rotfyllingen tilsynelatende er av god kvalitet når stiften monteres, kan det likevel ha kommet bakterier ned langs den gamle rotfyllingen. Dette kan vise seg på et senere tidspunkt ved at tannen blir øm å tygge på. Dette skyldes bakterier som lager en infeksjon i kjevebenet rundt rotspissen.
  • Det kan bli hull også i en rotfylt tann som har stift og krone. Det svake punktet er overgangen mellom tannen og kronekanten. Det er derfor viktig å være nøye med renholdet i dette området.
DESIGN + CMS NETPOWER