header5

Vanlige problemer

Nedenfor finner du en beskrivelse av de vanligste problemene man kan oppleve:

  • Renhold av tennene
  • Dårlig ånde
  • Munntørrhet
  • Kjeveleddsproblemer
  • Herpes – Munnsår
  • After

Visdomstenner

Vansker med renhold

Visdomstennene er de tennene som bryter frem sist, vanligvis i 18-24 års alder. Siden de er plassert bakerst i hver kjeve, er det ikke alltid de har god nok plass til å komme helt ut. Visdomstenner som på denne måten er delvis dekket med tannkjøtt, kan være vanskelige å holde rene (fig. I).

Plakk og matrester kan da legge seg inn under tannkjøttet og resultere i plagsomme betennelser rundt tannen (fig. II). Typiske tegn på slike betennelser er smerter, hevelse i tannkjøttet rundt den delvis frembrutte tannen og gapevansker. Det kan også forekomme vond lukt eller smak fra området på grunn av bakterieinfeksjonen. Om man har slike plager relatert til en visdomstann, kan tannlegen skylle bort bakteriene og på denne måten løse problemet midlertidig (fig. III-IV). Tidvis er det i tillegg nødvendig med antibiotika for å roe ned infeksjonen. Visdomstenner som er disponert for denne typen problemer, bør fjernes.

Hull i tennene

Et annet vanlige problem med visdomstenner er karies (hull i tennene). Vansker med renhold kan over tid gjøre at det utvikles hull i selve visdomstannen (fig. V), eller i tannen foran (fig. VI).

En visdomstann med hull kan ofte repareres med en fylling, men i mange tilfeller kan det være fornuftig å få den fjernet.

Fjerning av en visdomstann

En visdomstann som er helt frembrutt, kan ofte fjernes med vanlig tanntrekking. Dersom røttene er kompliserte eller tannen ikke er brutt helt frem, kan det være nødvendig med en operasjon for å få den ut. I begge tilfeller skjer inngrepet under lokalbedøvelse. For ytterligere informasjon om fjernelse av visdomstenner, se temaet ”Tanntrekking / kirurgi”.


Ising – Børsteskader

Følsomme tannhalser

Mange er i perioder plaget med ising i tennene. Den vanligste årsaken til slike plager er følsomme tannhalser. Figur I viser en tann i snitt med normale tannkjøttsforhold. Vi ser at tannkjøttet ligger tett inntil tannkronen. Feil bruk av tannbørsten, eller en betennelse i tannkjøtt og tannfeste, kan over tid få tannkjøttet til å trekke seg tilbake (fig. II). Den blottlagte rotoverflaten er ikke beskyttet av emalje, og vil ofte være følsom for kaldt, syrlig eller ved berøring, for eksempel ved tannbørsting. figur I figur II figur III figur IV

For å lindre følsomme tannhalser kan du:

  • Børste skånsomt og bruke mykere tannbørste.
  • Skylle med fluorskyll daglig.
  • Bruke spesialtannkrem mot ising. Tannlegen eller tannpleieren kan komme med gode råd om hvilken tannkrem som bør benyttes.
  • Ikke skylle ut tannkremen etter børsting, men la den virke i munnen.
  • Smøre spesialtannkrem mot ising på den følsomme tannhalsen, og la den virke på tannen.
  • Få behandlet tannhalsen med effektiv fluorlakk hos tannlege eller tannpleier.
  • På lengre sikt kan feil børsteteknikk medføre slitasjeskader på selve tannen (fig III). Dersom skaden blir dyp, kan det bli nødvendig å restaurere tannen med en fylling (fig IV).

Andre årsaker til ising i tennene

Dype eller utette fyllinger, større kariesangrep og sprekkdannelser i tennene kan også medføre ising. Ofte vil tannlegen kunne løse problemet ved å legge en tett fylling i tannen. Dersom nerven er for skadet, kan det være nødvendig å rotfylle tannen først. Ta kontakt om du lurer på noe.

Klinisk bildegalleri:

Her er den beskrivende teksten som skal til hvert enkelt bilde:
a) Bildet viser tenner i overkjeven med normale tannkjøttsforhold.
b) Bildet viser hvordan tannkjøttet over tid har trukket seg tilbake som følge av for hard tannbørsting.
c) Bildet viser en stor børsteskade på en hjørnetann i overkjeven.
d) Børsteskaden er så dyp at den nærmer seg nerven i tannen.
e) Tannen blir derfor reparert med en fylling.


Syreskader

Syreskader på tennene er et økende problem i dagens samfunn. Kostholdet har endret seg og både mat og drikke kan inneholde skadelige syrer. Hyppig inntak av brus, juice og sportsdrikker kan over tid gi store skader på tennene. Det samme gjelder for ulike typer av frukt, for eksempel sitrusfrukter.

Typiske tegn på syreskader er:

  • tynnslitt emalje
  • ising i tennene
  • hakker/ groper i emaljen
  • tenner med gulere felter og mattere overflate

Syreskader er permanente og det er derfor viktig at de oppdages tidlig. Slik kan man sette inn tiltak for å forhindre alvorlige skader på tennene.

Hvordan beskytte tennene mot syreskader:

  • Unngå småspising mellom måltidene
  • Avslutt måltidet med basiske matvarer som f.eks. ost eller melk
  • Drikk mindre brus, juice og syreholdige sportsdrikker
  • Vent en time med å pusse tennene etter inntak av syrlig mat og drikke
  • Bruk myk tannbørste og ikke børst for hardt
  • Skyll regelmessig med fluor. Fluor vil styrke emaljen og forebygge videre skader

Hyppige sure oppstøt og spiseforstyrrelser som medfører oppkast kan også gi syreskader på tennene. Om du lider av dette, bør fastlegen kontaktes. Omfattende syreskader der mye emalje er gått tapt, kan være kostbart å reparere. Det er derfor lurt å være tidlig ute og stanse utviklingen av disse skadene.

Klinisk bildegalleri:

Her er den beskrivende teksten som skal til hvert enkelt bilde: a) Bildet viser tenner som har vært utsatt for syrepåvirkning.
b) Et nærbilde viser at tennene har en matt overflate og områder med et gulere preg.
c) På baksiden av tennene er store deler av emaljen etset bort.
d) Bildet viser små groper i tennene, der emaljen er etset bort.


Tanngnissing

Tanngnissing er et relativt vanlig problem. Man regner med at om lag 5 prosent av den voksne befolkning i perioder er plaget med denne tilstanden. De fleste gnisser tenner om natten mens de sover og er derfor ikke klar over problemet selv. Andre kan gnisse tenner på dagtid, for eksempel når de konsentrerer seg. Tegn på tanngnissingOm man over lengre tid har vært plaget med tanngnissing, vil man kunne se dette på tennene. Disse blir slitt og får rette kanter. Man kan også slite seg gjennom det ytterste laget på tannen (emaljen) slik at tannbenet (dentinet) blir synlig. Dette kan føre til at tennene blir mer ømfintlige og følsomme i det daglige.

Til sist vil tanngnissing kunne virke forstyrrende på nattesøvnen for en selv så vel som for partneren. Dette skyldes at lyden av tanngnissing hos enkelte kan være svært høy. figur I figur II figur III figur IV

Tanngnissing/ -pressing kan også medføre slitasje på fyllinger, samt bidra til utvikling av sprekkdannelser i tennene.

Videre kan det være vanlig blant de som gnisser tenner om natten, å våkne med ømhet i kjevemuskulaturen. Dette kan lett forplante seg videre til nakke, skuldre og tinninger og på denne måten bidra til utvikling av spenningshodepine.

Behandling av tanngnissing

Ofte vil tanngnissing forekomme i perioder med psykisk stress. Det kan for eksempel dreie seg om travle eksamensperioder eller en vanskelig jobb- eller familiesituasjon. Det kan derfor være en fordel å utføre avslapningsøvelser før innsovning (autogen trening). Om kroppen og muskulaturen er avslappet i det man sovner, er det mindre fare for tanngnissing i løpet av natten.

Dersom dette ikke er tilstrekkelig og man frykter større skader på tennene, er det mulig å få fremstilt en bittskinne hos tannlegen. Denne er vanligvis laget i hard plast og fungerer som en tannbeskytter. Slik vil tanngnissingen gå ut over bittskinnen i stedet for tennene. Mange vil også oppleve at kjevemuskulaturen slapper mer av om man benytter bittskinne. Slik kan følgeplager som spenninger i nakke og skuldre , samt hodepine reduseres.

Ved langvarig og alvorlig tanngnisssing kan tennene etter hvert bli svært slitt. Dette kan gå ut over både tennenes funksjon og utseende. I slike tilfeller kan det være nødvendig å bygge opp igjen tennene enten ved hjelp av plastfyllinger eller med kroner i porselen. Dette kan være kostbar og omfattende behandling og kan i enkelte tilfeller utløse støtte fra Helfo. Det er tannlegen som vurderer om tilstanden er så alvorlig at den omfattes av dette regelverket.

Tanngnissing hos barn

Det er ikke uvanlig at barn skjærer tenner om natten. Selv om det høres ille ut, er det oftest helt ufarlig. Det er ikke vanlig å behandle barn som er plaget med tanngnissing og for de fleste vil tanngnissingen gi seg når melketennene etter hvert erstattes med permanente tenner. figur V figur VI figur VII figur VIII

Klinisk bildegalleri:

Her er den beskrivende teksten som skal til hvert enkelt bilde:
a) Bildet viser et eksempel på moderat tannslitasje som følge av tanngnissing.
b)Slitasjen er spesielt tydelig i overkjeven
c) Et detaljbilde viser rette, slitte kanter på tennene.
d)Bildet viser et eksempel på alvorlig tanngnissing.
e) Man kan se hvordan tennene er svært slitt.
f) Det var her nødvendig å reparere tennene med keramiske kroner.
g) Slik fikk pasienten tilbake en normal bittfunksjon, og et penere tannsett.


Tannfraktur

Tenner med store fyllinger

I tenner med store fyllinger, er tannsubstansen rundt fyllingen svekket. Når man tygger, kan det etter hvert utvikles tynne sprekker i tannen. Disse sprekkene utvikler seg under fyllingen og forløper vanligvis på skrå bort fra tann-nerven. Over tid kan slike sprekkdannelser medføre at en del av tannen knekker og faller ut. I noen tilfeller knekker tannen fordi man tygger på noe hardt, men ofte er dette ikke tilfelle. Det er heller den totale belastningen over tid som er utslagsgivende og tidspunktet for tannfrakturen er ofte tilfeldig. Dersom en tann knekker på denne måten, bør man kontakte tannlege snarest for å få den reparert. Rotfylte tenner

Tenner som er rotfylt, eller som er under rotfyllingsbehandling, er særlig utsatt for å knekke. Slike tenner har ofte hatt store og dype hull som er reparert med fyllinger. Derfor vil den gjenstående tannsubstansen være svekket. Når tannen skal rotfylles, må det i tillegg lages en åpning inn til nerven som vil medføre en ytterligere svekkelse av tannen. Man ser også at tannen ”tørker ut” når nerven er renset bort, noe som kan bidra til en utvikling av allerede eksisterende sprekkdannelser.

En tann som er underveis i rotfyllingsbehandling, er fylt med en bakteriedrepende salve og tettet igjen med en midlertidig fylling. Dersom noe av tannen eller den midlertidige fyllingen knekker, er det fare for at nye bakterier kan komme inn og infisere tannen på ny. Man bør derfor snarest ta kontakt med tannlege hvis dette skulle skje.

Fylling som knekker

På samme måte som tenner, kan også fyllinger knekke. Dette kan for eksempel skje om man er uheldig og belaster fyllingen for hardt ved tygging. Ofte ser man imidlertid at fyllingen da er svekket i forkant, for eksempel ved at den har et hull i kanten. En fylling med hull i kanten vil tåle mindre tyggetrykk og knekke lettere. Det er viktig å kontakte tannlege snarest om man har en knekt fylling. Dette er særlig viktig dersom den frakturerte fyllingsbiten blir liggende på plass. Det vil da være umulig å holde rent og et eventuelt hull under fyllingen vil raskt bli større.

Behandling av knekt tann :

Fyllingsterapi:

I mange tilfeller kan en knekt tann repareres med en fylling. Man vil først fjerne den gamle fyllingen i tannen og deretter bygge opp med en tannfarget fylling i plast (kompositt).

Porselensinnlegg:

Et innlegg er en tannrestaurering som kan brukes som et alternativ til tannfargede fyllinger i plast. Det benyttes til å reparere tenner som er frakturert eller skadet av et hull. Først må tannen slipes til. Det tas så et avtrykk før tannen dekkes med et midlertidig fyllingsmateriale. Avtrykket sendes deretter til en tanntekniker som er den som lager selve innlegget. Etter 1-2 uker er innlegget ferdig og kan sementeres på plass. Et innlegg regnes som en mer holdbar behandling, sammenliknet med en vanlig fylling i plast.

Kroneterapi:

Dersom tannen er veldig svekket, kan det vise seg at en stor fyllingsoppbygging ikke vil være sterk nok. Dette kan særlig gjelde for rotfylte tenner. Da kan en keramisk krone (porselenskrone) være et bedre alternativ. Å få fremstilt en keramisk krone innebærer at tannen slipes og formes til slik at en porselenstann kan sementeres utenpå.

> Porselenstannen lages av en tanntekniker og er sterkere og penere i forhold til en vanlig fylling. Prosessen er imidlertid tidkrevende og teknisk vanskelig både for tannlegen og tannteknikeren. Det er derfor prisen for en krone er høyere enn for en vanlig fylling.

Klinisk bildegalleri:

Her er den beskrivende teksten som skal til hvert enkelt bilde:
a) Bildet viser at en tyggeknute til en tann i overkjeven har frakturert. Tannen var svekket på grunn av en stor amalgamfylling.
b) Bildet viser at den gjenstående amalgamfyllingen er fjernet, og at tannen er bygget opp igjen med en plastfylling.
c) Bildet viser en jeksel i underkjeven med en stor amalgamfylling. Det går en tydelig bruddlinje langs den ene tyggeknuten.
d) Bruddlinjen førte over tid til at tannen frakturerte.
e) Den gjenstående amalgamfyllingen ble fjernet, og tannen ble bygget opp igjen med en plastfylling.


Infraksjoner

Hva er en infraksjon?

En infraksjon vil si det samme som et ufullstendig brudd eller en sprekkdannelse. Infraksjoner oppstår oftest i tenner med store amalgamfyllinger. Mange har infraksjoner i flere tenner uten å være plaget med disse, mens andre kan derimot ha store plager fra tenner med infraksjoner.

Hvordan oppstår infraksjoner?

I tenner med store fyllinger er tannsubstansen rundt fyllingen svekket. Når man tygger, kan det etter hvert utvikles tynne sprekker i tannen. Disse sprekkene utvikler seg under fyllingen og forløper vanligvis på skrå bort fra tann-nerven (fig. I). Infraksjonen kan imidlertid også gå inn til nerven (fig. II) eller til og med dele tannen i to (fig. III). Om man gnisser eller presser tenner , for eksempel om natten når man sover, vil tennene utsettes for store krefter. Infraksjonene kan da bli større og man kan også oppleve sprekkdannelser i tenner uten fyllinger. Figur I Figur II Figur III

Symptomer

Det vanligste symptomet ved infraksjoner i tenner , er smerter i forbindelse med tygging. Smerten beskrives ofte som en skarp iling i tannen når man tygger på noe hardt (fig. IV). I mange tilfeller kan man også oppleve smerte i det man ”slipper opp” bittet. Det er typisk at smerten er kortvarig, og forsvinner kort tid etter at belastningen opphører. Ofte vil tannen også reagere på kaldt og eventuelt på varmt. Figur IV

Diagnose hos tannlegen

Infraksjoner viser ikke på røntgenbilder. Det må derfor foretas en klinisk undersøkelse for å lokalisere infraksjonen. Ofte vil man kunne finne den ved at pasienten biter sammen på en ”bitepinne” i plast. Man vil da kunne utløse en iling i tannen når man biter sammen på det ”riktige” stedet. Andre ganger kan det være nødvendig å fjerne fyllingene i tannen for å kunne se sprekkdann- elser direkte. Fra tid til annen er det likevel ikke mulig å fastslå med sikkerhet hvor infraksjonen er.

Behandling av tenner med infraksjoner

Behandling av tenner med infraksjoner avhenger av flere faktorer. Hvilken behandlingsform som velges styres blant annet av antall infraksjoner i tannen, hvordan infraksjonene forløper og graden av plager fra tannen. Fylling:
I enkle tilfeller kan man fjerne gamle fyllinger i tannen, deretter ta bort delen av tannen som omfattes av infraksjonen og så bygge opp igjen med en fylling i plast. Krone:
Dersom det forekommer flere infraksjoner eller om disse går dypere, vil ofte det beste være å dekke tannen med en krone. Dette vil virke stabiliserende på tannen og forhindre at det knekker større biter av den. Rotfylling:
Dersom infraksjonen medfører at bakterier infiserer tann-nerven, vil det være nødvendig å rotfylle tannen før den restaureres. Det vil da i mange tilfeller være nødvendig å restaurere tannen med en krone. Trekke tannen:
I de tilfeller sprekkdannelsen deler tannen i to, kan det være nødvendig å trekke tannen. Avvente tannbehandling: Dersom man ikke klarer å påvise hvor plagene kommer fra, kan det være nødvendig å avvente behandling inntil symptomene trer tydeligere frem.

Prognose

Det er ikke alltid behandling av en tann med infraksjoner fører frem i første omgang. Dersom symptomene fortsetter etter at tannen er reparert med en fylling eller krone, kan rotfylling være nødvendig for å løse problemet. I verste fall kan det bli nødvendig å fjerne tannen. Dette avhenger av sprekkens plassering, dybde og forløpet den tar. Når man starter å behandle en tann med infraksjoner er det med andre ord ikke alltid mulig å si hvor behandlingen vil ende opp.

Klinisk bildegalleri:

Her er den beskrivende teksten som skal til hvert enkelt bilde:
a) Bildet viser en jeksel i underkjeven med flere synlige infraksjonslinjer.
b) Bildet viser en jeksel i underkjeven med en stor amalgamfylling. Det går en tydelig infraksjonslinje langs den ene tyggeknuten.
c) Bildet viser en tann der infraksjonslinjen over tid har ført til at tannen har delt seg i to.

DESIGN + CMS NETPOWER